88 lines
7.2 KiB
Plaintext
88 lines
7.2 KiB
Plaintext
|
It is copied from Wikipedia, http://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_spr%C3%A5k
|
|||
|
|
Authored under GFDL license:
|
|||
|
|
|
|||
|
|
Norsk spr<70>k
|
|||
|
|
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi.
|
|||
|
|
G<EFBFBD> til: navigasjon, s<>k
|
|||
|
|
Denne artikkelen dekker et viktig tema, men har for d<>rlig standard og trenger en opprydning for <20> fikse dette.
|
|||
|
|
Se hvordan man redigerer en side og stilmanualen for hjelp, og eventuelt artikkelens diskusjonsside.
|
|||
|
|
|
|||
|
|
Norsk er et skandinavisk spr<70>k i den germanske grenen av den indo-europeiske spr<70>kfamilie. Norsk er utviklet fra norr<72>nt, men senere sterkt p<>virket av dansk og nedertysk. Spr<70>ket tales av 4,5 millioner i Norge, og av omkring en million utenfor landet. Av disse har omkring 4,3 millioner spr<70>ket som f<>rstespr<70>k. Det finnes anslagsvis omkring 250 000 norsktalende utenfor Norges grenser, flest i Nord-Amerika. Talt norsk og svensk er gjensidig forst<73>elige nesten uten problemer, dette gjelder ogs<67> for norsk og dansk, men i litt mindre grad. Til gjengjeld er skriftlig norsk (spesielt bokm<6B>l og riksm<73>l) og dansk sv<73>rt likt; se avsnittet m<>lformer under.
|
|||
|
|
Innhold
|
|||
|
|
[skjul]
|
|||
|
|
|
|||
|
|
* 1 Genetisk klassifisering
|
|||
|
|
* 2 Fonetikk og uttale
|
|||
|
|
* 3 M<>lformer
|
|||
|
|
o 3.1 Bokm<6B>l og riksm<73>l
|
|||
|
|
o 3.2 Nynorsk og h<>gnorsk
|
|||
|
|
o 3.3 Samnorsk
|
|||
|
|
* 4 Dialekter
|
|||
|
|
* 5 Se ogs<67>
|
|||
|
|
|
|||
|
|
[rediger]
|
|||
|
|
|
|||
|
|
Genetisk klassifisering
|
|||
|
|
|
|||
|
|
Skandinaviske spr<70>k klassifiseres gjerne i to grupper: vestskandinavisk (insul<75>r) og <20>stskandinavisk (kontinental). Klassifikasjonen er basert p<> fonologiske forandringer fra norr<72>nt. For eksempel heter det bru i vestskandinaviske spr<70>k, men bro i <20>stskandinaviske spr<70>k. Derfor regnes islandsk og f<>r<EFBFBD>ysk til vestskandinaviske spr<70>k, mens svensk og dansk regnes til <20>stskandinaviske spr<70>k. En slik klassifikasjon er ikke s<>rlig relevant for norsk som helhet, fordi grensen mellom vest- og <20>stskandinavisk g<>r tvers gjennom det norske dialektkontinuumet. Det n<>rmeste en kommer <20> klassifisere norsk p<> dette niv<69>et, er <20> sortere standard s<>r<EFBFBD>stnorsk inn under <20>stskandinavisk, og de fleste vestnorske dialekter inn under vestskandinavisk.
|
|||
|
|
[rediger]
|
|||
|
|
|
|||
|
|
Fonetikk og uttale
|
|||
|
|
|
|||
|
|
I norsk er det stor forskjell i fonetikken i de forskjellige dialektene. De <20>stnorske dialektene har postalveolare eller retroflekse spr<70>klyder i ord som "barn", "bart" og "burde". De vestnorske dialektene mangler oftest disse lydene. Det samme gjelder tykk L, en relativt sjelden spr<70>klyd p<> verdensbasis. Den er s<>rlig vanlig i tr<74>nderske dialekter i ord som for eksempel "kl<6B>r", "sol" og "kule". Det er ogs<67> dialekter som har palataliserte dentaler og skarre-r. Norsk har, som skandinavisk i sin allminnelighet, relativt mange ulike vokaler og bruker, utover det latinske basisalfabetet, tegnene <20>, <20> og <20>.
|
|||
|
|
|
|||
|
|
Norsk og svensk skiller seg ut fra de fleste st<73>rre europeiske spr<70>k ved <20> v<>re tonespr<70>k. Andre spr<70>k i Europa med st<73>rre eller mindre innslag av leksikalsk betydningsskillende ordintonasjon inkluderer estisk, baltiske spr<70>k og noen sydslaviske spr<70>k. Dansk og tyske dialekter omkring K<>ln har s<>kalt st<73>d, eller glottal lukkelyd, som reflekterer et tidligere tonesystem.
|
|||
|
|
[rediger]
|
|||
|
|
|
|||
|
|
M<EFBFBD>lformer
|
|||
|
|
|
|||
|
|
Norsk spr<70>k har to offisielle m<>lformer (skriftnormaler); bokm<6B>l og nynorsk. Det finnes i tillegg en uoffisiell normert skriftnormal, riksm<73>l, og et lite mindretall holder fast ved en eldre nynorsknormering under navnet h<>gnorsk.
|
|||
|
|
|
|||
|
|
Majoriteten av den norske befolkningen (88-90 %) skriver enten bokm<6B>l eller riksm<73>l. Andelen nynorskbrukere n<>dde en topp p<> rundt en tredjedel f<>r krigen, men har i etterkrigstiden v<>rt i jevn tilbakegang og er idag falt til 10-12 %.
|
|||
|
|
[rediger]
|
|||
|
|
|
|||
|
|
Bokm<EFBFBD>l og riksm<73>l
|
|||
|
|
|
|||
|
|
Bokm<EFBFBD>l og riksm<73>l er basert p<> den danske skrifttradisjonen, som f<>lge av at dansk i l<>pet av senmiddelalderen kom til <20> bli landets offisielle spr<70>k. Forskjellen mellom skriftlig dansk og norsk bokm<6B>l/riksm<73>l er idag ikke stor. F<>rst i begynnelsen av det tyvende <20>rhundre har spr<70>ket blitt tillempet i forhold til det danske. Hovedforkjemperen for denne retningen i norsk skriftnormering var Knud Knudsen (1812-1895), som <20>nsket en regulering <20>efter den almindeligste Udtale af Ordene i de Dannedes Mund<6E>. Eventyrsamlingene til Asbj<62>rnsen og Moe bidro ytterligere til at norske ord kom inn i skriftspr<70>ket.
|
|||
|
|
|
|||
|
|
Dette spr<70>ket ble i praksis delt da riksm<73>l offisielt skiftet navn til bokm<6B>l i 1929. Som f<>lge av myndighetenes samnorskpolitikk ble det offisielle bokm<6B>let avvist av store deler av befolkningen, som opprettholdt riksm<73>let som egen norm. Riksm<73>let normeres av Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur, og benyttes bl.a. av store aviser som Aftenposten.
|
|||
|
|
[rediger]
|
|||
|
|
|
|||
|
|
Nynorsk og h<>gnorsk
|
|||
|
|
|
|||
|
|
Det andre offisielle skriftnormalen er nynorsk, som ble utviklet av Ivar Aasen i 1842-73 utfra norske dialekter, og i opposisjon til borgerskapets og byenes danskn<6B>re spr<70>k.
|
|||
|
|
|
|||
|
|
Ogs<EFBFBD> av dette spr<70>ket eksisterer det en uoffisiell norm, h<>gnorsk, som i likhet med riksm<73>l har brutt med den offisielle normeringen og opprettholder et mer tradisjonelt Aasen-landsm<73>l.
|
|||
|
|
[rediger]
|
|||
|
|
|
|||
|
|
Samnorsk
|
|||
|
|
|
|||
|
|
Samnorsk var et planlagt spr<70>k som skulle oppst<73> ved sammensmeltning av bokm<6B>l og nynorsk. Samnorsktanken er idag offisielt forlatt, men dominerte offisiell norsk spr<70>kpolitikk i store deler av det tyvende <20>rhundre, spesielt 1955-1965.
|
|||
|
|
[rediger]
|
|||
|
|
|
|||
|
|
Dialekter
|
|||
|
|
|
|||
|
|
Norsk talespr<70>k er i synkront perspektiv kjennetegnet av relativt store dialektforskjeller og sterke, livskraftige dialekter, spesielt sett i forhold til det lave folketallet i Norge. Dialektforskjellene kan blant annet tilskrives store geografiske avstander, og at fjellandskapet har begrenset kontakten mellom folk i tidligere tider. Det spesielle med Norge er likevel den sterke stillingen dialektbruk har f<>tt i nyere tid, ogs<67> i mer formelle sammenhenger. Et norsk standardtalem<65>l eksisterer, men er f<>rst og fremst knyttet til riksm<73>let og moderate former for bokm<6B>l slik enkelte taler p<> <20>stlandet. Det har ellers ingen formell stilling, og brukes knapt i andre deler av landet. Ogs<67> p<> nynorsk finnes det et standardtalem<65>l, dette er gjerne knyttet til h<>gnorskbevegelsen.
|
|||
|
|
|
|||
|
|
En skiller mellom to store dialektgrupper i Norge, <20>stnorsk og vestnorsk. Til <20>stnorsk regnes <20>stlandet, Tr<54>ndelag og Nordm<64>re; til vestnorsk regnes Agder-fylkene, Vestlandet inkludert Sunnm<6E>re og Romsdal, og Nord-Norge. (Det m<> likevel nevnes at b<>de romsdalsdialekten og dialektene i store deler av Nordland st<73>r i en mellomstilling i forhold til denne oppdelingen.) Et viktig kriterium for skillet er den s<>kalte jamvektsloven (likevektsloven): i <20>stnorske dialekter ble de trykklette vokalene a og u (og i noen grad i) fra norr<72>nt svekket til e eller fullt bortfall i ord med lange (og dermed mer betonte) rotstavelser, men holdt seg uendret i ord med korte rotstavelser (gjelder ikke alle <20>stnorske dialekter). Denne forskjellen finnes ikke i vestnorsk. Et annet kriterium er at mange <20>stnorske dialekter har tykk L der skriftbildet har <20>l<EFBFBD> eller <20>rd<72>, men vestnorske dialekter har oftest ikke dette trekket.
|
|||
|
|
[rediger]
|
|||
|
|
|
|||
|
|
Se ogs<67>
|
|||
|
|
|
|||
|
|
* Bokm<6B>l
|
|||
|
|
* Landsm<73>l
|
|||
|
|
* Nynorsk
|
|||
|
|
* Riksm<73>l
|
|||
|
|
* Russenorsk
|
|||
|
|
* Samnorsk
|
|||
|
|
* Norsk spr<70>kutvikling 1850 - 1900
|
|||
|
|
* Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur (1953-)
|
|||
|
|
* Noregs m<>llag (1906-)
|
|||
|
|
* Norsk rettskrivning
|
|||
|
|
* Norsk spr<70>knemnd (1952-1972)
|
|||
|
|
* Norsk spr<70>kr<6B>d (1972-2004)
|
|||
|
|
|
|||
|
|
Hentet fra <20>http://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_spr%C3%A5k<35>
|
|||
|
|
|
|||
|
|
Kategorier: Viktig opprydning | Norsk spr<70>k | Germanske spr<70>k
|